Amerikansk våpeneksport

USA solgte våpen for 640 milliarder kroner under president Donald Trumps første år ved makten, og Saudi-Arabia topper lista, viser en ny rapport. 

Under president Barack Obamas siste år ved makten ble det gitt grønt lys for salg av våpen og militært utstyr for 595 milliarder kroner, går det fram av rapporten fra Security Assistance Monitor.

Mens fly utgjorde en stor del av salget under Obama, utgjør salg av missiler og presisjonsbomber den største kategorien under Trump.

Over en tredel av våpnene som ble solgt i fjor, havnet i Midtøsten og Nord-Afrika, og Saudi-Arabia toppet lista over de største mottakerne. Det til tross for at landet anklages for krigsforbrytelser i nabolandet Jemen.

Bomber og missiler
Obama stanset flere store kontrakter med Saudi-Arabia, med henvisning til brudd på menneskerettighetene, men Trump har gjenåpnet for våpensalg til landet.
– Ved å godkjenne salg av missiler og bomber til Saudi-Arabia, selv om landet bruker disse våpnene til å angripe sivilbefolkningen i Jemen, sendes det et alarmerende signal om USAs syn på menneskerettigheter, konstaterer lederen for Security Assistance Monitor, Colby Goodman.

Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som også kriger i Jemen, fikk amerikanske våpen og bomber for drøyt 5 milliarder kroner i fjor, viser rapporten.

Tredoblet innkjøpene
Ferske tall fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI viser at Saudi-Arabia de siste fem årene har tredoblet sine våpeninnkjøp, sammenlignet med de fem foregående årene.

Ingen andre land kjøpte mer våpen og militært utstyr i årene 2013–2017 enn Saudi-Arabia, etterfulgt av Egypt og De forente arabiske emirater.

Statistikken viser også at land i Midtøsten mer enn doblet sin våpenimport i perioden, og at nesten en tredel av alt som ble solgt havnet i denne regionen.
USAs andel av den internasjonale våpenhandelen i årene 2013–17 var ifølge SIPRI på 34 prosent, mens Russland kom på andreplass med en andel på 7,1 prosent.

Norsk våpeneksport

Vi liker å tro at Norge er en uskyldig fredsnasjon, og vi liker å tro vi har spesialstyrker som bidrar i utenlandsoperasjoner fordi de besitter en kompetanse som er helt unik.

Så går det under radaren i den offentlige debatten at Norge også er en stor våpeneksportør, bare i 2017 var norsk våpeneksport på 3,4 milliarder. I all hovedsak dreier dette seg om bomber, granater, patroner, våpen og våpendeler.

Mye av eksporten vår går til andre Nato-land. Men, et land som Oman importerte norske våpen som nærmere en milliard kroner i 2017. De Forente Arabiske Emirater, Saudi-Arabia, Thailand, Tyrkia, Kuwait, Chile, Russland, Jordan, Andorra, China, India, Irak, Kasakhstan, Mail, Quatar, Serbia, Sudan og Zambia står på listen over land som har importert våpen fra Norge de siste to-tre årene.

Våpen

Siden vi klatret ned fra trærne, har mennesket omgitt seg med og gjort seg nytte av våpen. Det er likevel slik at våpen, slik vi kjenner det i dag, er en relativt ny oppfinnelse. De første skytevåpnene vi finner, er buen. De eldste buene vi kjenner i dag, er fra slutten av istiden – altså nærmere 12.000 år gamle.

På 1400-tallet begynte skytevåpnene å ta form. Først luntelåsen, hjullåsen, snaplåsen – før den mer effektive flintlåsen kom rundt 1600. Når vi snakker moderne skytevåpen begynner dette med perkusjonssystemet rundt 1830, patroner rundt 1850, repetermekanismer rundt 1860, og automatvåpen etter 1890. Det må kunne sies at etter dette har det ikke vært mye nyskaping, snarere bare foredling innenfor de rammene som ble lagt på 1800 tallet – i det minste når vi tenker på alminnelige skytevåpen.

Norge er et land med lange og gode våpentradisjoner, tall fra 2017 viser at det er 1.329.000 private skytevåpen registrert i Norge. Disse er igjen fordelt på nær en halv million privatpersoner. Dette harmonerer godt med den halve millionen privatpersoner som er innført i jegerregisteret.

Her hjemme er våpenbruk knyttet opp mot legale og ønskede aktiviteter i samfunnet. Man får ikke kjøpt våpen med mindre man har behov for det. Vi har en relativt grundig jegeropplæring, og strenge krav til oppbevaring og skikkethet for å kunne erverve våpen.

Jeg vil hevde at vi i Norge har et sunt og reflektert forhold til våpen, enten det er til sportsskyting eller jakt. Det er nok en viktig grunn til at våpendebatten i Norge går i relativt siviliserte former.

I 2008 innførte man et nytt begrep, våpengarderobe. Her ble det satt en begrensing på seks jaktvåpen, i disse dager planlegges denne utvidet til åtte. Det i seg selv, at vi i dagens klima faktisk liberaliserer deler av våpenlovgivningen, er en honnør til norske jegere og sportsskyttere.

Nå hører det med til historien at på andre områder foreslås det innstramminger i den nye våpenlovgivningen, det skal jeg komme tilbake til etterhvert.

Men når jeg setter våpen som en av kategoriene her, så handler det selvsagt om jakt, matauk og norsk kultur. Men det ligger også noe annet bak. Etter min oppfatning har det en egenverdi at store deler av befolkningen er bevæpnet – ikke minst kombinert med en grundig opplæring og allmenn verneplikt. Dette skal jeg også komme tilbake til etterhvert.